Kardiovaskulære sykdommer er et annet navn på hjerte- og karsykdommer. Dette er sykdommer som gjør at hjertet eller blodårene ikke fungerer som de skal. Noen eksempler er hjerteinfarkt, hjerneslag og dårlig blodsirkulasjon i beina. Årsaken til disse sykdommene er ofte at blodårene blir harde og smale på grunn av fett og betennelse. Da får ikke organene og musklene nok blod og oksygen, eller det kan oppstå blodpropper som stopper blodstrømmen.

Hjerte- og karsykdommer er i stor grad påvirket av livsstilsfaktorer, som kosthold, fysisk aktivitet, røyking, alkoholforbruk og stress. Disse faktorene kan igjen påvirke andre risikofaktorer, som blodtrykk, kolesterolnivå, blodsukkernivå, vekt og midjemål. Det finnes også noen arvelige eller medfødte faktorer som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, for eksempel familiær hyperkolesterolemi, diabetes, høyt blodtrykk eller hjertefeil. 

 

Ved å oppsøke lege regelmessig, kan du få råd og veiledning om hvordan du kan redusere din risiko for hjertesykdom. Legen kan hjelpe deg med å fastsette realistiske mål for vekttap, kosthold og fysisk aktivitet, samt foreskrive medisiner hvis nødvendig. Legen kan også henvise deg til andre fagpersoner som ernæringsfysiolog, psykolog eller fysioterapeut, som kan være til hjelp med vektnedgang og livsstilsendring

Symptomer på hjerte- og karsykdommer er blant annet: - Brystsmerter, trykk eller ubehag i brystet, som kan stråle ut til armen, halsen eller kjeven. - Pustevansker, tungpustethet, kortpustethet eller astma. - Svimmelhet, besvimelse, kvalme, oppkast eller kaldsvetting. - Slapphet, tretthet, nedsatt fysisk yteevne eller dårlig søvnkvalitet. - Hjertebank, uregelmessig hjerterytme, raske eller langsomme hjerteslag. - Hodepine, synsforstyrrelser, talevansker, lammelser, nummenhet eller prikking i ansiktet, armen eller beinet. - Smerter, kramper, tyngdefølelse, hevelse, kulde, misfarging eller sår på beina. - Redusert seksuell funksjon, impotens eller nedsatt libido.  Ikke nøl med å kontakte Helsevesenet hvis du kjenner noe av dette!

Hvis du har overvekt eller fedme, kan du oppnå betydelige helsegevinster ved å gå ned i vekt. Vekttap kan bidra til å senke blodtrykket, forbedre kolesterolnivåene og kontrollere blodsukkeret. Disse faktorene påvirker din risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, diabetes og andre alvorlige tilstander. Ved å håndtere vekten din, kan du også øke energinivået, humøret og selvtilliten din.

Det er ikke nødvendig å oppnå en ideell kroppsvekt for å dra nytte av vekttap. Selv en reduksjon på 5-10% av kroppsvekten din kan gi positive effekter for helsen din. Det viktigste er å finne en sunn og bærekraftig måte å redusere vekten på, som passer til din livsstil og dine behov.

Du er ikke alene om å håndtere vektproblemer. Hvis du har spørsmål eller bekymringer ta kontakt med helsepersonell.

Et sunt kosthold, fysisk aktivitet og tilstrekkelig søvn kan bidra til å redusere risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Det er anbefalt å spise mindre mettet fett og mer umettet fett, samt å begrense inntaket av salt, alkohol og bearbeidet kjøtt. Fysisk aktivitet kan senke blodtrykket, forbedre blodsirkulasjonen og styrke hjertemuskelen. Søvn er viktig for å regulere stresshormoner, betennelse og blodtrykk. Det er anbefalt å sove 7-9 timer hver natt og å ha gode søvnvaner.

Les mer i Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer.

Det finnes mange tiltak du kan gjøre for å redusere vekten din og forbedre hjertehelsen din. 

Noen av dem er:

- Spise sunt og variert, med mye frukt, grønnsaker, fullkorn og magre proteiner.

- Begrense inntaket av sukker, salt, fett, alkohol og bearbeidet mat.

- Drikke nok vann og unngå brus, juice og energidrikker.

- Være fysisk aktiv minst 30 minutter hver dag, helst med moderat til høy intensitet.

- Finne en aktivitet du liker og som passer til ditt nivå og din tilstand.

- Variere aktiviteten og utfordre deg selv litt ekstra av og til.

- Søke profesjonell hjelp hvis du trenger veiledning, støtte eller behandling for vektreduksjon.

Shuxiao Shi BM, Hengye Huang MìS, ¯ue Hang MpH et al. Lifestyle Behaviors and Cardiometabolic Disease by Race and Ethnicity and Social Risk Factors among US Young Adults, 2008 to 2018. JAMA 2024:82 DOI: 10.1001/JAMA.2022.02752.

KadoJaki T, MaegaJa H, Watada H, et al. Interconnection between Cardiovascular, Renal and Metabolic Disorders: A Narrative Review with a Focus on Japan. Diabetes Obes Metab. 2022;24(12):2254-2263.

Einarson TR, Acs A, Ludwig C et al. Prevalence of Cardiovascular Disease in Type 2 Diabetes: A Systematic Literature Review of Scientific Evidence from Across the World in 2007-2017. Cardiovasc Diabetol. 2018;17(1):83.

Ridker PM, Lei L, Louie M. et al. Inflammation and Cholesterol as Predictors of Cardiovascular Events among Patients Receiving Statin Therapy: A Collaborative Analysis of Three Randomised Trials. Lancet 2024;401:1234-1240.

Helsedirektoratet. Kosthåndboken. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/produkter/_/attachment/inline/afa62b36-b684-43a8-8c80-c534466da4a7:52844b0c770996b97f2bf3a3946ac3a10166ec28/Kosth%C3%A5ndboken%20%E2%80%93%20Veileder%20i%20ern%C3%A6ringsarbeid%20i%20helse-%20og%20omsorgstjenesten.pdf (Lest: 16.12.2024).