Diabetes type 1 er en kronisk sykdom som gjør at kroppens imunsystem angriper og ødelegger de cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin. Dette fører til at kroppen ikke produserer nok insulin, noe som igjen resulterer i høyt blodsukker. For å regulere blodsukkernivået må personer med diabetes type 1 derfor tilføre insulin, enten via injeksjoner eller pumpe.
Personer med diabetes har økt risiko for skader på hjerte- og karsystemet, nyrene, nervene og øynene. Disse komplikasjonene kan gi redusert syn, nyresvikt, smerter, sår og infeksjoner.
Hypoglykemi (føling) kan oppstå når det er ubalanse mellom insulin, karbohydrater og fysisk aktivitet.
Symptomene kan variere, men noen vanlige er svetting, skjelving, hjertebank, forvirring og bevisstløshet. Det er viktig å behandle føling raskt med sukkerholdig mat eller drikke.
På lik linje med resten av befolkningen anbefales personer med diabetes type 1 et regelmessig kosthold og aktiv livsstil.
Grove kilder til karbohydrater, rikelig med plantevekster, rene proteinprodukter og gode fettkilder samt et begrenset inntak av tilsatt sukker, mettet fett og salt er anbefalt. Det er ikke nødvendig å unngå karbohydrater og sukker helt, men telling av karbohydrater kan være et godt verktøy for å manøvrere insulinbehov til måltid. Spør gjerne helsepersonell om hjelp til å lære dette.
Fysisk aktivitet er viktig for motorisk utvikling, psyke og generell helsetilstand. Økt aktivitet påvirker behovet for energi og karbohydrater. For å unngå hypoglykemi kan det derfor være nyttig med ekstra blodsukkermålinger under og etter fysisk aktivitet.
Forskningen som drives i jakten på en kurativ behandling for diabetes type 1 gjør fremskritt.
Sammen med ledende universiteter over hele verden har vi kunnet transformere stamceller til glukose-oppfattende, insulinutskillende betaceller, akkurat som de som produseres i bukspyttkjertelen til en frisk person. I dyrestudier kurerte disse transformerte stamcellene mus med diabetes type 1.
Vi har hatt en betydelig fremgang, og fortsetter å jobbe med de gjenværende utfordringene. Heldigvis er vi ikke alene, vi har et solid nettverk innen forskning på stamceller.
Vi tror at all forskningen og samarbeidet til slutt vil lede frem til en kur for millioner av mennesker som lever med diabetes type 1.
1. Diabetesforbundet. Diabetes type 1 (Lest 14.10.2024). Tilgjengelig
fra: https://www.diabetes.no/diabetes-type-1
2. Stene LC, Gulseth HL, Berg C, et al. Diabetes i Norge. I:
Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. Oslo:
Folkehelseinstituttet (Lest 14.10.2024). Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/diabetes/?term=
3. Helsedirektoratet. Lavt blodsukker og føling ved diabetes. Oslo:
Helsedirektoratet (Lest 14.10.2024). Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/diabetes/lavt-blodsukker-foling/
4. Helsebiblioteket/BMJ . Diabetisk ketoacidose. [Internett]. Oslo:
Helsedirektoratet; oppdatert fredag 21. april 2023 [hentet mandag 13.
mai 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/diabetes/diabetisk-ketoacidose/
5. Halse Johan, Åsvold Bjørn Olav. Diabetisk ketoacidose i Store
Norkse leksikon (Lest 14.10.2024). Tilgjengelig fra: https://sml.snl.no/diabetisk_ketoacidose
6. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje; diabetes (lest
14.10.2024). Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes
7. LHL: Diabetes og hjertesykdom (Lest 14.10.2024). Tilgjengelig
fra: https://www.lhl.no/hjerte-og-karsykdommer/diabetes-og-hjertesykdom/
8. Helsenorge. .Diabetes type 2 (Lest 14.10.2024). Tilgjengelig på: https://www.helsenorge.no/sykdom/diabetes/diabetes-type-2/
